Lefdahl
Jeg skal ha ny pc. sa jeg. Kan du hjelpe meg?
Jeg hadde som vanlig henvendt meg til den kjekkeste butikkansatte i hjelpedisken. Det pleier å være de som er best på teknikk. Det er kanskje jug, men handleturen blir vertfall mye hyggeligere når man har noe fint å se på. Desverre kunne ikke denne Lefdahl-hunken så mye om data, noe han motvillig innrømte. Å hjelpe meg å kjøpe hjemmeelektronikk er nemlig et privilegium i særeklasse. Jeg er nemlig en utpreget hyggelig kunde. Det er hvertfall det jeg fortalte meg selv. Han henviste meg derfor til sin kollega, også en kjekke gutt, men handleopplevelsen ble alikevell ikke like hyggelig som den først så ut til å bli.
Hva slags PC er du ute etter? Sa han.
Dette var delen jeg hadde gruet meg til.
En vanlig en..? Sa jeg litt forsiktig.
Jeg forstod med en gang at jeg måtte legge til noen flere ord til den settningen. Dette svaret var faretruende nære å svare "rød" på spørsmålet om hva slags bil du har. Jeg måtte legge til noe som hørtes litt smartere ut. Som om jeg viste hva jeg snakket om.
Jeg skal gjøre helt vanlige ting som å skrive oppgaver og sende mail, sa jeg.
Ikke like smart som jeg ønsket, men det var det beste jeg kom på i farten. Han begynte å snakke om prosessorer og ram og ting jeg ikke har peilig på hva er, mens jeg nikket og smilte. Jeg spurte nå å da om hvor mye pc'n veier og hvor mye minne den har. For hvert spørsmål jeg stilte følte jeg han kom nærmere og nærmere sannheten om hvor lite jeg visste om data og sånt. Kunne merke at han gradvis la lista lavere og lavere, snakke slik at jeg kunne forstå. Til slutt anbefalte han meg en. Jeg, som ikke kunne se forskjellen på denne eller den ved siden av, trudde jeg var smart da jeg spurte hva som skilte denne fra en av de andre han hadde snakket om?
Ja, det eneste draw back'et med denne da, sa han mens han henslengt lente albuen sin mot et stativ med printerpatroner, er at sjermkortet er dårligere. Men det kommer du ikke til å merke, assa.
Jeg stod pluttselig med et spørsmål som brant på tunga. Et spørsmål jeg hadde håpet jeg kunne unngå å stille. Men når alt kom til alt, var det dette ene spøsmålet som kunne make or break et pckjøp.
Eh... sa jeg. Hvordan vil det arte seg i praksis? spurte jeg.
Forsøkte i det lengste å unngå det spørsmålet. Etter å ha hørt på en lang utredning om pro's and con's, som han kalte det, forsto jeg at tiden jeg hadde fryktet hadde kommer. Jeg måtte ta mot til meg å stille det fryktede spøsmålet.
Eh... sa jeg igjen. forsøkte å gå rundt grøten en siste gang.
Hvordan vil dette påvirke for eksempel, helt teoretisk hvis man streamer mye, da?
Han forstod hvor jeg ville, og beroliget meg med at streaminga fortsatt ville være like god, men hvis jeg pluttselig skulle begynne å spille WOW eller drive med 3D-animasjon måtte jeg nok finne meg en annen PC.
Fornøyd med svaret jeg fikk, gikk jeg i tro jente-kjøper-PC-tradisjon for den aller første PC'n noen anbefalte meg. Og så stod jeg der da, betraktelig mye blakkere, men alikevell fornøyd. Mest av alt fordi jeg hadde kommet gjemmeom denne handleturen uten å stille det spørsmålet jeg absolutt ikke hadde lyst til å stille:
Hvis jeg går for denne PC'n, kommer rompa til Aleksander Skarsgård til å bli treig og pixlete, da?
- S
